Den nye situasjonen ble selvsagt også en stor omveltning for Gnosjo Globals. I februar reiste vi til Kenya og Uganda. Da hadde man allerede begynt å snakke om viruset i Kina, men verken vi eller noen andre trodde da at det skulle spre seg globalt. Vi besøkte klinikken i Nairobi – Kenswed Hospital – hvor vi møtte vennene og «protesjeene» våre, delte ut stipendene som vi hadde bestemt oss for å gi til ungdommer som trenger støtte i form av skolepenger, til livsopphold eller som en oppstartshjelp til entreprenører. Vi var også i Uganda igjen, besøkte de unge jentene som bor på The Fortress, hjemmet hvor de bor mens de venter på å føde, og vi besøkte fødselsklinikker og kvinnegrupper for å støtte med utdanning, hygieneartikler og i noen tilfeller leie.

Vårens reiser til Filippinene som var planlagt i mars med Operation Smile, ble innstilt på noen dagers varsel. Arbeidet og alle de internasjonale teamene deres har nå stoppet opp. Lokale frivillige støtter landene med koronabehandlingen, men dette er rettet mot å hjelpe folk med å overleve, dvs. mat, hygiene og grunnleggende sykepleie. Det store planlagte oppdraget i Kambodsja, hvor vi skulle besøke mange skoler og jentegrupper for å gi utdanning om kropp, hygiene og helse, ble også innstilt og er nå utsatt på ubestemt tid.

Dessverre kan vi ikke planlegge reiser til utlandet lenger. Det føles altfor usikkert, og vi vil heller ikke risikere å bidra til økt smittespredning i land med et allerede overbelastet helsevesen.

Samtlige av landene som vi har pleid å reise til, er nemlig rammet veldig hardt av konsekvensene av koronapandemien. Ikke i form av sykdom og høye dødstall som i Vesten, men stengte skoler, portforbud og transportforbud for alle innbyggere.

Regjeringene har stengt ned hele byer, forbudt all kollektivtrafikk, stengt skoler og offentlige plasser. Dette i land og områder hvor få har sjansen til å studere på nett, ingen har tilgang til internett, datamaskiner eller engang rennende vann som man kan drikke, og slett ikke til å vaske hendene regelmessig. De fleste går på daglønn, dvs. at man får lønn den dagen man jobber. Hvis man ikke kan eller får komme på jobb eller selge det man har dyrket, får man ingen penger. Ingen penger, ingen mat, ingen leie eller legemidler. Mennesker sulter og dør nå av andre sykdommer. Familier bor svært trangt, opptil tyve personer i samme lille rom. Det som gjelder for oss i Vesten – å bli hjemme – fører der til økt smitte av andre sykdommer og alvorlig trangboddhet.

Vi har prøvd å hjelpe og støtte med midler for å kjøpe matkasser, matpakker, ordne hygienestasjoner og betale leiekostnader. De som allerede har hatt dårlige forutsetninger, har fått det enda verre. Det føles vanskelig å ikke kunne dra ned og hjelpe dem rent praktisk. Kenswed Hospital, som vi støtter og har vært svært involverte i, fortsetter sin behandling av mødre, og i løpet av året er det født flere babyer på klinikken. Vi er fortsatt involvert som konsulenter i den medisinske gruppen. Personal på stedet har drevet med helseundersøkelser og informasjonskampanjer og, ikke minst nå i koronatider, gitt mange råd, behandling og spredt informasjon. Vi er stadig i kontakt med ledelsen, og vi jobber nå hardt for å kunne skaffe dem en ambulanse for å kunne drive en sikrere fødselsklinikk.

På hjemmeplan har vi jobbet litt med utdanningsmateriell som vi skal prøve neste gang vi drar ut i verden. Vi kommer til å fortsette å jobbe med dette i løpet av høsten, og det føles spennende! GGA takker for all støtten fra medlemmer, månedsgivere, sponsorer og alle som bidrar når vi arrangerer innsamlinger!! Det ble ikke helt som vi tenkte, men etter at vi har fått igjen pusten på hjemmeplan, så skal det komme noe nytt og godt ut av dette også!

//Monica Hellström, grunnlegger og intiativtaker til Gnosjö Global Association